Geilo samling

Helgen 22-25 november gikk den årlige Geilosamlingen av stabelen. Det ble strålende vær og godt skiføre alle dagene. Første økt ble brukt på fjellet, mens andre økt tok vi i lysløypa.



Ingerid og Marte på tur opp Havsdalen



Totalt ble det fem flotte økter med total mengde på ca ti timer. Løtdag andre økt gikk vi testløp ca 4.5 km skøyting. Resultatene ble:

1.  Krister 11.40

2. Håvard 11.48

3. Pekka 12.09

4. Lars 12.38

5. Marte 12.39

6. Even 12.46 7. Jon Arne 13.10 8. Ole Teodor 14.10 9. Einar 14.18



Noen av løperne samlet under Hallingskarvet



Trening i uke 46

Etter en sommer som har vært litt opp og ned, begynner endelig formen å komme. Slik så treningen i uke 46 ut:
Mandag: Intervall på beina i sone 5. 30 min oppvarming. 6x1min kortintervall flatt terreng. 4x60m sprint.
Max styrke. Tre øvelser: chins, hangups og nedtrekk bak. Deretter basestyrke mage og rygg.                       Medisinball og slynge. Totalt ca 2timer

Tirsdag: Fri

Onsdag: Intervall på mølle. Sone 4. 15 min oppvarming. 5x5 min 5grader og 13.5 km/t. To minutter pause mellom dragene. 10min nedløping. Totalt 1. time.

Torsdag: Rask langtur sone 2. Rulleski friteknikk. Totalt 1.40

Fredag:  Rulleski klassisk sone 1. Totalt 2.30 med mye staking.

Lørdag: Intervall sone 4 rulleski klassisk. 30 min oppvarming. 5x3min. 15min nedgåing. Totalt 1.30

Søndag: Langtur på beina sone 1. Totalt 2.20

Totalt uke 46 ble 10 timer

Hva er riktig lengde på stavene?

I Vasaloppet i 2005 kom jeg i prat med noen svensker mens vi ventet på starten. Praten kom naturlig inn på utstyr og det med stavlengder. De fortalte at de hadde en kompis som startet i eliteleddet som gikk med 1.80 lange staver og han selv var like høy! Han fikk spesiallagde staver fra Swix. Dette er selvfølgelig ekstremt, men kan det være at vi burde gå med lengre staver?
 I mange år har jeg fundert på det med stavlengder. Det som er anbefalt er at du skal ha staver som er ca 20cm kortere enn kroppslengden din i skøyting og ca 30cm kortere staver enn kroppslengden din i klassisk.
For meg som er 1.75 vil det da si at jeg i klassisk skal ha 1.45 og i skøyting ca 1.55. For å si det sånn det har jeg aldri hatt. I klassisk bruker jeg 1.50 og i skøyting 1.60, fem cm høyere enn det som er anbefalt. Jeg har snakket med flere som bruker lengre staver enn anbefalt.

Hvorfor er det sånn, og er de anbefalte lengdene riktig for alle? Har stavlengdeanbefalingene tatt hensyn til at bla staketeknikken har endret seg de siste fem årene? Hvor stor forskjell er det på et stavtak i skøyteteknikken dobbeldans i forhold til et klassisk stavtak? Dobbeldans går man jo relativt langt opp i bakkene med også.

  Jeg tror at man i mange tilfeller kan gå med staver som er litt lengre, men det er noen forutsetninger som må være tilstede. Du må ha god teknikk og sterk i overkropp og spesielt buk og ryggmuskulatur slik at du ikke knekker sammen. Det vil nok være størst fordel å bruke lengre staver i flate løyper. Langløp som Vasaloppet og Marcialonga er jeg ikke i tvil. Kanskje også i klassisk sprint. Vil du tape mye i diagonalgan? Jeg føler jeg ikke gjør det når jeg går med mine fem cm "for lange staver"
Det ble for en stund siden gjort en undersøkelse på idrettshøyskolens forskningssenter over hvilke stavlengder som lønte seg å bruke på 80meter maksimal staking.

For maksimal staking på snø fant de bedret prestasjon med staver som var 7.5 cm lengre enn utøvernes selvvalgte staver.

Åtte elitelangrennsløpere gjennomførte 80 meter maksimal staking på snø. Stakingen ble utført med 3 ulike stavlengder. Løperne gikk med selvvalgt stavlengde, staver som var 7,5 cm kortere enn selvvalgt, og staver som var 7,5 cm lengre enn selvvalgt stavlengde. Stakingen ble gjort i flatt terreng.

 Laboratorietester fra Norges idrettshøgskole har indikert at lengre staver enn det skiløpere selv velger, kan være gunstig med tanke på å skape større kraft og dermed bedre prestasjonen. 

Resultatene viste at forsøkspersonene brukte kortere tid på 80 meter med de lengre stavene. I gjennomsnitt sparte forsøkspersonene 0,1 sekund i forhold til testen der de brukte selvvalgt stavlengde.

 

Et tidels sekund kan høres marginalt ut. Men over 80 meter utgjør denne tiden 1 meter. Ved fellesstarter og sprintheat kan dette være av avgjørende betydning.

 

Program for samling

Da er det snart klart for for den årlige samlingen på Veggli. Dette blir en kapasitets samling med mange harde økter.

Fra en tidligere samling

Program ser ut sånn:

Torsdag 13/9

 Avreise til Veggli kl 16.30 fra Olympia sport. Lett løpetur ca kl 19.00

Fredag 14/9

Økt 1. kl 10.00 Testløp rulleski fri. Fra Veggli sentrum og opp til asfalten slutter ca 5km

13-14 år går halve distansen.

Økt 2. kl 16.00 Rulleski klassisk fra Veggli sentrum. Rolig tur med innlagt teknikk staking og dobbelttak med fraspark. ca 1.30.

Lørdag 15/9

Økt 1. kl 10.00 Intervall på beina med staver. 12x2min Elghufs 1min pause. 13-14 år 10x2min Totalt ca 1.30 Kl 12.00-14.00 Bading og lek i svømmehallen på Idrettsskolen.

Økt 2. kl 16.00 Myrrugby + løpeskyting med luftgevær

Søndag 16/9

Økt 1. Kl 10.00 Fjelltur 3-5 timers løpetur.

Merkedammen testen

I dag hadde vi det første testløpet opp til Merkedammen. Testløpet har vært arrangert i mange år og mange gode løpere har prøvd seg på det 5km lange bakkeløpet. Den offisielle løyperekorden har Kristian Horntvedt med tiden 19.43. Det var gode løpeforhold i dag med lettskyet pent vær og ca 20 grader.

Etter 800meter hadde Henrik fått en ledelse på 20m

Bak kommer Benjamin med Magnus rett etter.

Videre følger Eirik, Ingerid, Marte, Even og Lars Ø

I mål ble resultatene:

1. Benjamin  21.14

2. Henrik 22.16

3.Magnus 22.27

4. Eirik 23.28

5. Ingerid 25.13

6. Åsmund 25.18

7. Lars Ø 26.15

8. Even 26.27     

9. Marte 26.36

10.Fred Arne 28.35

Henrik på andre i mål

Magnus på tredje

Eirik med et meget godt løp.

 

Benjamin viser de andre ryggen

Magnus i godt driv

Benjamin med en meget sterk tid på 21.14

 

 

Even med ny pers

Marte i mål

Noen råd til deg som ønsker framgang.

Under følger noen enkle, men veldig gode tips til hvordan bli skikkelig god.

·  Trene/vær i aktivitet nesten hver dag fra 15-16 års alderen.

·  Trene/vær i aktivitet uansett vær og føre.

·  Helst ikke to harde dager på rad.

·  Du må tørre å kutte helt ut når du er helt utkjørt!

·  Det kan være mange årsaker til at du er utkjørt.

·  Stiv og støl er ikke farlig, det betyr at du har tatt i.

·  Absolutt all trening skal ha 5-10 rolige minutter tidlig og på slutten av all trening.

·  Skal du tøye ut får du gjøre det ordentlig. Reflekter over målet ditt med uttøyingen!

·  Ca. 75-80% av total trening må være relativt rolig.

·  For å bli skikkelig god skal du øke treningen med 10-15 % pr. år til du når ca 650-850 timer pr. år. Normalt kan du ikke trene så mye ved siden av full jobb/studier.

· Vær tålmodig så kommer resultatene. Det tar ofte litt tid å bli skikkelig god.

·  Konsentrasjon er en treningssak, konsentrer deg på trening!

·  Tren på 1-2 tekniske momenter av gangen, konsentrer deg om det.

·  Vær ærlig, skriv ned hvor dine grenser går fysisk og psykisk. 

·  Vær villig og tøff nok til å flytte grenser!

·  Øv inn gode og egne rutiner før start.

·  Negativ tankegang og innstilling gir negativt resultat, garantert.

·  Positiv tankegang og innstilling gir positivt resultat, garantert.

·  Forsøk å glemme konkurrenter og plassering. Ha fokus på deg selv og dine arbeidsoppgaver.

·  Du må tåle å tape, maaaange ganger.

·  Ikke hør på alt og alle. Snakk med en du er fortrolig med.

·  Vær glad i dine lagkammerater, du trenger dem veldig.

·  Påvirk positivt, du kan ha stor innflytelse.

·  Planlegg året, måneden, uken og trenings dagen din.

·  Vær snill mot trener'n din, du har ingen bedre akkurat nå!

·  Vær smågal av og til, uten at det går (så mye) ut over andre.

·  Sove nok!

·  Spis mye, ofte og mest riktig mat.  

·  Drikk mye væske, før - under - etter trening/konkurranse.

·  Spis lettopptakelige karbohydrater som bananer, rosiner e.l. rett etter trening/konkurranse.

· Skift til tørt etter trening og konkurranse.

· Vask hendene ofte

· Ta smerter alvorlig, det er en grunn til at du har vondt.

· Vær sikker på at du er frisk før du starter trening etter sykdom. Ta en ekstra dag for å være sikker.

Lars

Testløp rulleski

Da var det klart for det første testløpet for den nye trenings gruppa , Team Juniors. Gruppa er et samarbeid mellom Oseberg og Stokkes juniorer. Det var også med tre løpere fra Larvik ski. Tilsammen startet 13 løpere i strålende lettskyet vær og ca 22 grader.


Teamet samlet utenfor Velotel i forbindelse med samling med Team X-tra personell

Alle er samlet og klar til å ta fatt på sine 10km fri teknikk.
Resultatene ble som følger:
GUTTER                                                                 JENTER
1. Vebjørn 23.02  Swenor skate                   1.Marte 27.44 Swenor skate
2. Magnus 23.47  Swenor skate                    2.Ingerid 31.33 Swenor skate
3. Eirik 23.48  Swenor skate
4. Benjamin 24.03 Swenor skate
5. Krister 24.57 Swenor skate
6. Håvard 25.28 Swenor skate
7. Trym 27.03 Swenor elite
8. Mathias 27.54 Swenor elite
9. Åsmund 28.43 Marwe
10. Paul 28.49 ( klassisk)

Flere bilder

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

Hvordan tenker en mester?

Hvorfor er de beste best?
Om du ønsker å bli virkelig god på noe, kan det være en ide å la seg inspirere av de som har klart det gjennom historien. De beste innen for sitt område har nemlig noen vesentlige trekk som går igjen uavhengig av om de er musikere, kunstnere, næringslivstopper eller idrettsutøvere.

Disse trekkene er:

Trekk 1: Har en visjon / et mål å strekke seg mot!
Et sentralt trekk hos de beste er deres evne til å mentalt være i fremtiden. I fremtiden kan man være kreativ, forestille seg ting, konstruere opp drømmer og visjoner. Disse drømmene og visjonene fungerer som drivkraft til handling og er en motivasjonskilde til å finne løsninger på det som skal til for å komme dit.

Visjoner utvikler seg etter hvert til langsiktige mål som igjen blir oppnåelige mål, samtidig som at disse visjonene er noe man hele tiden vil si man jobber mot selv om man kan sies å være i de. Eks: ”beste langrennsløper i Vestfold gjennom tidene” – da vil du søke å være i toppen i alle de årene du er aktiv.  Eller «å påvirke verden i en positiv retning» er noe man kan strekke seg mot gjennom hele livet. Evnen til å sette seg langsiktige og kortsiktige mål er fremtredende – hele tiden med et blikk på den overordede visjonen.


Trekk 2: Forplikter seg til sine mål og visjoner!
Å lykkes krever hardt og målrettet arbeid. Mennesker som lykkes legger ned mer tid i antall timer og år enn de som ikke utvikler storhet. Dette er den brutale sannhet mange opplever, særlig de som tror at det er en quick fix til å bli eksepsjonell. Enkelte studier viser at de som særlig lykkes legger ned i overkant av 60 timer hver uke over en periode på 5 – 7 år. Et annet funn er 10.000 timer målrettet arbeidet over 10 år.
Å forplikte seg innebærer ikke bare å legge ned et gitt antall timer, men at man er villig til å «ofre» andre områder til fordel for det man ønsker å bli god i. Utfordre deg selv med å stille spørsmål som:

• Hvor mye er jeg villig til å legge ned av tid og fokus?
• Hva er det som driver meg til å forplikte meg 100 %?
• Hvordan kan jeg best mulig balansere dette med andre områder i livet mitt?
• Hvilke fordeler er det jeg ønsker å oppnå ved å dedikere meg 100 %?

Trekk 3: Gjør ting de elsker!
Sannsynligheten for å lykkes med noe som du elsker å gjøre er svært stor. Da vil du ikke oppleve offeret som stort fordi den treningen og den opplevde utviklingen er en enorm tilfredsstillelse i seg selv. Mennesker som lykkes opplever ofte at det de gjør gir de energi, er en hobby i seg selv og at de føler seg priviligerte til å kunne bruke tiden sin på det de gjør. Terskelen for å utvikle stress er derfor høy da vi vet at stress er et direkte resultat av hvordan du forholder deg til det som skjer rundt deg. Utfordre deg selv med spørsmål som:

• Hva er det jeg opplever som attraktivt i det jeg gjør?
• Hvor mye passion har jeg egentlig for det jeg bruker tiden min på?
• I hvilken grad er det lystbetont versus opplevelsen av å måtte gjøre?

Trekk 4: Kontinuerlig utvikler sitt talent!
En skytter som går på trening for å skyte 1000 skudd blir ikke nødvendigvis god. En skytter som går på trening for å skyte 1000 skudd med en målsetning om at 85 % av skuddene skal treffe blink blir god. Å ha definerte målsettinger, en plan, og en ambisjon med den tid som legges ned, øker sannsynligheten for suksess dramatisk. Det betyr at kvalitet må tas med inn i den kvantiteten du legger ned i arbeidet. På den måten utvikler du talentet kontinuerlig gjennom hardt og smart arbeid.
Utfordre deg selv med spørsmål som:

• Hvilken ambisjon har jeg med det arbeidet jeg legger ned akkurat her og nå?
• Hva vil målet være – sett i en større sammenheng?
• Hvor vil jeg at den innsatsen jeg legger ned skal bringe meg?
• Hva er mitt neste nivå og min neste ambisjon?

Trekk 5: Håndterer nederlag som verdifull feedback!
Mennesker som blir gode har et særlig trekk der de evner å håndtere nederlag og tilsynelatende fiaskoer som en verdifull tilbakemelding på hvordan de kan justere seg og bli enda dyktigere. De lærer av sine ”feil”. På den måten kommer de seg raskt videre, uten å bruke for mye energi på spørsmål som: hvorfor? I stedet er det spørsmål som: hva kan jeg lære av dette?
Utfordre deg selv med spørsmål som:

• Hva er min måte å håndtere motstand på?
• I hvilken grad evner jeg å se det positive i nederlag, og lære av det til videre utvikling og læring?

 Noen har det vi kaller for medfødt talent, men hardt arbeid og innfrielse av punktene over er meget viktige ingredienser. Anerkjenn hardt arbeidet og ikke talentet. For på et tidspunkt er talentet ikke tilstrekkelig, og da kommer ikke resultatene av seg selv.

Lars

Donald Duck games 2012

9.juni var det klart for årets utgave av Donald Duck games. Halvor har deltatt der de siste årene og gjort det relativt bra.

 Alt klart før utøverne kom til stadion.

Første øvelse for Halvor var lengde. På grunn av noen problemer med akilles og et kne har ikke treningen vært optimal de siste ukene. Han hadde likevel et mål om å sette ny pers og hoppe over 4.70. Dette gikk fint og i andre hoppet fikk han opp pene 4.73 som holdt til fjerde plass kun en cm fra tredje.

 Det var noe motvind i lengde, så forholdene var ikke optimale.
Andre øvelse var 60 m der han ikke fikk det helt til med 9.17 i et forferdelig regnvær som sveipte over Bislett. Siste øvelse, høyde og solen tittet igjen fram.

I farta mot 1.35 som ble tangering av tidligere bestenotering.